Som alle europeiske miljøpartier, og det uten unntak, er Luigi Di Maios Femstjerners-bevegelse sterke motstandere av kjernekraft. De har aksjonert kraftig rundt dette temaet. Og likevel, som alle europeiske miljøpartier, når de kommer til makten forsvarer de NATO, dets kriger og dets kjernefysiske våpen-politikk.
VOLTAIRE NETWORK | ROMA (ITALIA)
Kommer det endelig en utenriksminister som vil forplikte seg til at Italia blir med på FN-traktaten om forbud mot atomvåpen?
Påtroppende minister Luigi Di Maio tilkjennega i 2017 sin støtte til ICANs Parlamentariske Løfte, den internasjonale koalisjonen som ble tildelt Nobels fredspris [1]. Dermed har den politiske lederen for 5-stjerners alliansen – altså den nåværende utenriksministeren - lovet å "fremme at denne traktaten, som er av historisk betydning, blir signert og ratifisert" av Italia.
Ican-forpliktelsene ble også undertegnet av andre nåværende 5-stjerners ministre -Alfonso Bonafede (Justis), Federico D’Incà (parlamentrelasjoner), Fabiana Dadone (offentlige tjenesteforhold) - og av andre M5S-parlamentarikere, som Roberto Fico og Manlio Di Stefano.
Men det er et problem. I traktatens artikkel 4 står det: "Enhver stat som har atomvåpen som eies eller kontrolleres av en annen stat på sitt territorium, skal sikre øyeblikkelig tilbaketrekking av slike våpen". For å opptre i henhold til FN-traktaten, bør Italia be USA om å trekke B-61 atombombene fra sitt territorium (som i utgangspunktet bryter med ikke-spredningsavtalen) og ikke installere den nye B61 -12 eller andre atomvåpen. Siden Italia er et av landene som (som NATO selv sier) "forsyner alliansen med fly utstyrt for å bære atombomber, som USA beholder absolutt kontroll over, og personell som er trent til dette formålet", vil det å ratifisere FN-traktaten medføre at Italia bør be om å bli fritatt fra denne funksjonen.
Dette vill være en utenkelige forespørsel fra denne andre Conte-regjeringen som anser USA som en "privilegert alliert». Det gjorde også den første.
I dette tilfellet er historikken kjent. ICAN-forpliktelsen ble undertegnet i Italia av mer enn 200 parlamentarikere, for det meste fra Pd (Demokratiske Parti) og M5S (omtrent 90 stykker), altså de nåværende regjeringspartiene. Men med hvilket resultat?
19. september 2017, dagen før traktaten ble åpnet for undertegning, godkjente Parlamentet et Pd-forslag (med stemmene fra Forza Italia og Fratelli d’Italia) som forpliktet Gentiloni-regjeringen til å "evaluere muligheten" for å delta i FN-traktaten. M5S ba på sin side ikke om tilslutning til denne traktaten, og derav en tilbaketrekning av atomvåpen fra Italia, men om at man "erklærer at Italia ikke er villige til å bruke atomvåpen, og ikke skal kjøpe de nødvendige komponentene som gjør F-35 fly egnet for transport av atomvåpen ". Ergo: at F-35-flyene, designet for atomangrep spesifikt med B61-12, skal brukes av Italia med en slags sikkerhet om at de ikke skal bære atomvåpen.
Dagen etter avviste NATO FN-traktaten, med full italiensk støtte. I stedet gikk de til de frontalangrep på hele avtalen. Den har hittil blitt signert av 70 land. Men på grunn av press fra USA og NATO er den blitt ratifisert i bare 26 av landene, og vil kreve 50 for å tre i kraft.
På samme måte ble traktaten om mellomdistanse atomvåpen gravlagt av Washington. Enten man var ved NATO, FN eller EUs hovedkvarter, har den første Conte-regjeringen stilt seg bak USAs avgjørelse, og gitt klarsignal for installasjon av nye amerikanske kjernefysiske raketter i Europa, inkludert Italia.
Det høytidelige tilsagnet som er lovet av Pd, 5-Stjernene og andre har derfor, slik undersøkelse av faktagrunnlaget viser, vist seg å være en demagogisk trekk for å vinne stemmer. Hvis dette mot formodning ikke skulle være tilfelle, så bør de i det minste demonstrere det.
På grunn av den "uunngåelige koblingen til USA", bekreftet Conte i sin tale i Parlamentet den 10 september at Italia har blitt fratatt sin egen suverenitet og omgjort til en frontlinjestat i USAs kjernefysiske strategi. Med konsensus på tvers av partilinjer og en stilltiende aksept av rollen.
Oversettelse
Bjørn Thorsønn
Bjørn Thorsønn
[1] “The Myth of a Denuclearized Nato”, by Manlio Dinucci, Translation Anoosha Boralessa, Il Manifesto (Italy) , Voltaire Network, 20 November 2017.